Skjermbilde av jackpotgevinst på 128 millioner!
Undertegnede jobber ved UNN, Ruspoliklinikken på Sosialmedisinsk senter, og driver med gruppebehandling for spilleavhengige. Vi har hatt gruppebehandling siden i vår hvor ca. 45 personer har deltatt. Alle disse har utviklet avhengighetsproblemer i forhold til pengespill, de fleste til automater. Behandlingsresultatene er svært gode for de aller fleste. Noen har sluttet å spille helt, mens de fleste har betydelig kontroll over spillingen. Noen få sliter med avhengighet etter behandlingen.
Vi vil berette om noen historier fra nord, om personer som ble spilleavhengige. Historiene er fordreid, slik at ingen skal kjenne igjen seg selv eller andre. Anna ca. 50 år. Anna bor i Troms. Hun er gift og har to tenåringer. Anna er som folk flest, som jobber og vet ikke hva godt hun skal gjøre for sine nærmeste. Anna hadde samme jobb i 15-20 år. En jobb hvor spilleautomater sto i lokalene der hun jobbet. Det begynte forsiktig for noen få år siden, med litt spilling i arbeidstiden. Etter hvert `lånte` Anna penger fra jobben, hun spilte i arbeidstiden, og tapte (som alle andre) mer penger enn hun vant. Bobla måtte sprekke, og etter et underslag ble hun avslørt og anmeldt. Og hun ble oppsagt. For dette måtte hun sone i fengsel, for første gang i sitt liv. Anna syntes det hadde vært tøft å sitte i fengsel.
Men det vanskeligste var å se hvordan hennes tenåringsbarn tok hennes spilling og soning. Den ene lukket seg helt inne, ville ikke snakke om at mora var i fengsel. Den andre tok det ut i mer utagerende adferd, for en periode. Ellers var familien støttende, de har fått snakket sammen om moras problemer. Anna tok kontakt med fastlegen sin, og ville gå i behandling for sine spilleproblemer. Det var lenge siden sist hun hadde spilt, men var redd for tilbakefall. Hun begynte i gruppebehandling for spilleavhengige, hun fullførte behandlingen, og har ikke spilt på over et år. Bengt ca. 30 år. Bengt bor i Troms. Han er enslig, har fast jobb og har spilt i mange år på automater. Det gikk så galt at han mistet huset sitt, samboeren sin, han opparbeidet seg stor gjeld, men har fått gjeldssaneringsordning. Bengt begynte også i gruppebehandling for spilleavhengige. Han leverte fra seg minibankkortene til kjente, slik at han ikke rådde over pengene selv. Han ba om at de hadde kortene til 1. januar, for da skiftes de gamle automatene ut.
Håpet var å klare å bli helt spillefri til årsskiftet. Men nå er datoen midlertidig utsatt til 1. april, og han ble ganske frustrert over dette. Historiene fortsetter Dette er kun to historier, vi kunne ha fortalt flere. Det finnes omtrent 70.000 av dem Det som er tragisk, er historiene vi aldri hører, om de som aldri søker hjelp til behandling, om de som faktisk tok sitt liv pga. spilleproblemene. I tillegg kommer pårørende, barna, foreldre, arbeidsplass og andre som blir berørt av de med spilleavhengighet. Spilleavhengighet er en sykdom. Ingen som begynner i behandling klarer å ha kontroll over sin spilling, det er som om automatenes lyder og lys trekker dem til seg og ber dem spille mer, mer, mer. Spillegalskap er spilleavhengighet. Avhengigheten er en sykdom etter diagnosekriteriene ICD-10, F63.0 `Patologisk spillelidenskap`, på lik linje med depresjon, rusavhengighet, angst, etc. Mange, kanskje de fleste, må i behandling for å bli friske. Vi har inntrykk av at de fleste ikke klarer å slutte på egen hånd. Behandling hjelper Automater er avhengighetsskapende Uten at vi kan dokumentere dette, ser det ut til at automater er laget for at folk skal bli avhengige av dem. Det er skummelt å være vitne til hva automatene gjør med folk, at de faktisk spiller fra seg familie, unger, huset og jobben ved å trykke på denne knappen. Er det lovlig? Å ha automater ute i samfunnet som er laget for at folk skal bli avhengige av dem?
De nye spilleautomatene som skulle/skal erstatte dagens automater er konstruert slik at de ikke er fullt så vanedannende, ved at spillet går saktere, ved at spillet er mer i fokus, enn det å vinne penger. Hva kan gjøres? Vi ser det er kjempeviktig at butikkbransjen, frivillige organisasjoner, politikere og andre i maktposisjon markerer støtte til dem som lider av avhengighet. Det er ikke eierne eller veldedighetsorganisasjoner som blir ofrene i endring av automatpolitikken, det er spillerne og deres familier Det er ikke om Norsk Tipping skal ha monopol på automater spillerne bryr seg om, men automatenes avhengighetsskapende effekt Norge er helt i teten i verden i forhold til å ha flest spilleautomater per person. Mange land har ikke spilleautomater overhodet, de står eventuelt i spillehaller. Det er etter vår mening faglig uforsvarlig å tillate at såpass mange enkeltmennesker og familier/nettverk skal kunne ofres i vårt samfunns pengespillepolitikk. Det beste ville være om det var forbud mot alle spilleautomater i vårt land. Hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre at Norsk Tipping får monopol på automatene, bør det kunne gå an å forby disse typer spilleautomater som nå er i bruk, og heller sette inn den typen som Norsk Tipping har stående på lager.
