Norske forskere vil nå forsøke å kurere spilleavhengighet med medikamenter.
Vi håper å starte forskningsprosjektet til høsten etter å ha rekruttert 40 personer som lider av spilleavhengighet i bergensdistriktet, opplyser førsteamanuensis Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen til Dagsavisen.
70.000 sliter
Så sent som mandag, i forbindelse med lanseringen av en ny holdningskampanje mot spilleavhengighet, ble det presentert tall som viser at rundt 70.000 nordmenn har et alvorlig spilleproblem. Med stadig nye poker- og andre pengespill på internett, er dobbelt så mange i faresonen for å bli spilleavhengige. Internasjonale studier viser at noen typer medikamentell behandling kan ha positiv effekt ved spilleavhengighet. Flere studier bør gjennomføres. Forhåpentlig kan vårt forskningsprosjekt si noe om hvordan medikamentell behandling virker i forhold til psykoterapi og om en kombinasjon av medikamenter og psykoterapi har en spesielt gunstig effekt, sier Pallesen. De 40 spilleavhengige som Pallesen håper å rekruttere skal deles opp i to grupper. Den ene gruppen vil først få medikamenter og den andre psykoterapi. Deretter vil effekten bli sammenlignet før de som får medikamenter også vil få psykoterapi. Oppfølgingen av pasientene vil skje i hvert fall i seks måneder, forteller Pallesen.
Tre pilletyper
Det er tre hovedtyper av medikamenter som er blitt brukt i internasjonale behandlingsstudier av spilleavhengige. Såkalte lykkepiller har vist seg å være effektive i to av fem placebokontrollerte studier, forteller Pallesen. Opiatantagonister, medikamenter som blokkerer effekten av opiater i sentralnervesystemet, har ført til bedring i én placebokontrollert studie. Den tredje typen medikamenter som har vist seg å ha effekt i én studie, er stemningsstabilisatorer som litium og antiepileptika. Hva skjer med den spilleavhengige ved bruk av disse medikamentene? Generelt sett mener man at medikamentene påvirker områder i hjernen som har med impulskontroll å gjøre, og at man hemmer opplevelsen av belønning ved å spille, svarer Pallesen. Blir den spilleavhengige dermed mer likegyldig til det å spille? Nei, ikke nødvendigvis, men det kan være mulig at det å spille ikke lenger oppleves som så spennende.
Bivirkninger
Medikamentene kan imidlertid også ha andre og mer uheldige effekter, viser en gjennomgang av de internasjonale studiene. Resultatet av dette arbeidet, som er gjennomført av Pallesen sammen med flere kolleger, blir presentert i nyeste utgave av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Medikamentene som brukes har en del ulike bivirkninger. Det er også viktig å være oppmerksom på hvordan disse medikamentene kan virke ved andre sykelige tilstander, slik som rusavhengighet, depresjon og kanskje ADHD. I mange av de internasjonale studiene har det da også vært et høyt frafall av deltakere på grunn av lav toleranse for bivirkninger, påpeker Pallesen. Det er dermed på ingen måte gitt at alle spilleavhengige kan bli kvitt sin lidelse ved bruk av ulike medikamenter.
