Spilleavhengighet griper om seg i foruroligende grad. 12 000 mennesker i Midt-Norge antas å være rammet. Nesten dobbelt så mange er i faresonen. Og det er ungdom som rammes hardest. 40 prosent av de avhengige er i aldersgruppen 15 til 24 år.
Enda verre blir det når vi får vite at folk med lave inntekter og mye ledig tid er mer disponert enn andre for å bli avhengige av spille på automatene. Enslige, arbeidsløse og studenter er overrepresentert blant de avhengige. Mange av dem lever under fattigdomsgrensen. Disse dramatiske fakta går frem av en undersøkelse utført av MMI i samarbeid med Østnorsk Kompetansesenter for rus og avhengighet.
Vi har tidligere på lederplass advart mot å utplassere spilleautomater i stort tempo, og vi har imøtesett et monopol som en mulig måte å begrense skadevirkningene. Om dette monopolet er statlig eller privat, tror vi er av mindre betydning.
Hovedpoenget må være å forhindre at mennesker ødelegger både for seg selv og sine nærmeste. Selv om det i hovedsak er humanitære organisasjoner som får inntekter fra automatene, slik at mye viktig sosialt arbeid kan utføres i vårt samfunn, er nettopp spilleautomatene et område der det bør utøves sosialpolitikk. Et menneske som havner i spilleavhengighet opplever en rekke problemer. For det første brukes mer penger enn man har råd til å tape, med alvorlige økonomiske problemer som en uavvendelig konsekvens. I tillegg kommer problemer knyttet til samvær med andre mennesker, først og fremst fordi det er mye skam forbundet med spilleavhengighet. Det er også fare for at jobb eller skole blir sekundært i forhold til behovet for å spille. Etter hvert kan trangen bli så sterk at man tyr til ulovligheter for å skaffe penger til spill og gjeld.
MMI-undersøkelsen antyder at antall avhengige og i faresonen kan utgjøre en gruppe på mer enn fem prosent av landets innbyggere. De spilleavhengige trenger hjelp, men behandlingstilbudet er magert og står ikke i noe rimelig forhold til antall rammede. Erfaringene viser imidlertid at mange av de som får behandling, klarer å komme seg ut av spillehelvetet. I dag står spilleautomatene over alt og utgjør en uakseptabel fristelse for dem som ikke klarer å gå forbi. Det er alvorlig når de spilleavhengige står for 90 prosent av den årlige omsetningen på spilleautomater som årlig løper opp i mellom 20 og 30 milliarder kroner. Og det er et paradoks at de humanitære organisasjonene som driver hjelpearbeid skor seg på andres fattigdom. Det er ingen annen vei utenom enn å begrense antall automater. Så får organisasjonene sørge for å skaffe inntekter på annet vis.
