Spilleautomater skaper ofte mye engasjement blant både spillere og andre.
Tor Elden er generalsekretær i Redd Barna Redd Barna er blant de humanitære organisasjoner som sterkt er blitt kritisert for å tjene penger på unge menneskers spillegalskap. Generalsekretæren redegjør her for organisasjonens syn.
Regjeringen la i vår fram forslag til ny lotterilov. Redd Barna er glad for at Regjeringen vil innføre 18-årsgrense for å spille på gevinstautomater.
I løpet av 90-tallet har antallet automater økt betydelig. Til sammen ca. 33 000 er utplassert i dag. Mange er plassert på kjøpesentra, i kiosker og butikker hvor barn og unge har lett tilgang til spilleautomatene. Samtidig er spillene blitt mer aggressive. Spilleautomater gir ideelle organisasjoner i Norge viktige inntekter. Pengene er med på å finansiere mange gode tiltak. Men medaljen har en bakside, som organisasjoner med sosial bevissthet må være de første til å se.
Redd Barna har i lengre tid etterlyst regulering av spillemarkedet. Redd Barna vedtok tidligere i år en 18-årsgrense for de spilleautomatene som organisasjonen får inntekter fra. Redd Barna har gjort et prinsippvedtak på at organisasjonen i fremtiden ikke skal ha inntekter fra barn som spiller, og vil flytte automatene over i lokaler hvor barn ikke har adgang. Selv om inntektene går ned, er Redd Barna innstilt på å gjøre det som er nødvendig for å sikre at organisasjonen ikke får spilleinntekter fra barn.
Men Redd Barna har en svært liten andel av dagens marked. I 1998 hadde Redd Barna ca. 10 mill. i inntekt fra spilleautomater. Til sammenligning tjente Røde Kors over 200 millioner på sine spill. Problemet blir derfor ikke løst før vi får regler som gjelder alle
REGLER MÅ HÅNDHEVES
I tillegg til Regjeringens forslag om 18-årsgrense, er forslaget om opprettelse av et Statens Lotteritilsyn (SLOTT) positivt i forslaget til ny lotterilov. Redd Barna etterlyser imidlertid at Regjeringen tydeligere uttrykker at en vil ha et påbud om å plassere spillene i egne lokaler med vakthold, eller på steder hvor det fra før er 18-årsgrense. 18-årsgrensen er ikke verdt noe, om den ikke skal håndheves på en effektiv måte. Vi som har fulgt denne utviklingen på nært hold over flere år, har kommet til konklusjonen at det er nødvendig å plassere automatene i egne lokaler, eller arkader. Gode målsettinger er ikke nok. Klare forbud og god kontroll er det eneste som vil nytte i kampen mot barns spill på automater
STORM MOT STORTINGET
Det er mange i spillebransjen som vil se sine inntekter truet ved innføring av aldersgrense og økt kontroll. Aktørene i spillebransjen kan synliggjøres ved følgende regnestykke: 35 prosent av hver spillekrone, eksklusiv gevinst utbetaling, tilfaller et humanitært formål. 20 prosent tilfaller den som eier lokalet hvor automatene plasseres. 512 prosent tilfaller agenten som sørger for å plassere ut automatene rundt omkring i lokaler i Norge. Resten, ca. 35 prosent, tilfaller operatøren som bekostet maskinene, avskriver dem, administrerer det hele og selvsagt tar sin fortjeneste. En av disse operatørene, Lotteridrift A / S, er et børsnotert selskap.
Redd Barna frykter at de største aktørene på spillemarkedet til høsten vil storme til Stortinget for å argumentere mot strengere kontroll. Deres anliggende vil selvsagt være frykten for å tape penger, men vi vil antagelig se en del andre argumenter vikariere for dette. Ett argument kan være at det å samle spillene i spillearkader vil si det samme som å opprette spillehaller a la Las Vegas, og at disse vil gi gode vekstforhold for kriminelle og lysskye miljøer. Etter erfaringer både fra Norge og fra Finland er det ingen grunn til å mane fram slike skremmebilder. I spillearkader med kontroll reduseres også hærverk mot automatene, slik at vedlikeholdskostnadene kan reduseres og lønnsomheten økes, noe som betyr mer penger til det humanitære formålet. Det burde være et mål at 50 prosent av inntektene skulle tilfalle slike formål, mot 35 prosent i dag.
Er spillinntektene nødvendige for norske organisasjoner? Selv om spillinntektene for Redd Barnas del bare utgjør 15 prosent av de frie inntektene, betyr det ikke at dette er midler som lett vil kunne erstattes av andre. Våre mange givere ønsker at de midlene de gir, skal gå til direkte innsats for barn. Utgifter til organisasjonsarbeid, administrasjon, utviklingstiltak i organisasjonene, holdningsskapende arbeid osv. , må finansieres av frie midler og ikke av innsamlede midler til nødstilte barn.
Staten har i dag inntekter fra en rekke typer spill som oppfattes som uproblematiske, som tipping og Lotto. Organisasjonene er blitt tildelt den delen av spillemarkedet som enkelte mener er lite tillitvekkende. Som om ikke det er nok, avviste Stortinget et forslag fra den forrige regjeringen om at spilleautomater skulle forbeholdes store, landsdekkende organisasjoner for nettopp å få kontroll med utviklingen
ER SPILL ETISK FORSVARLIG?
Noen vil mene at spilleautomater med pengegevinst ikke burde finnes i det hele tatt, at automatene representerer en uetisk måte å tjene penger på. Redd Barna er opptatt av at barn ikke skal ha tilgang til spill. Barn kan ikke forutsettes å se alle konsekvenser av sine handlinger.
Alle organisasjoner har et ansvar for barns oppvekstmiljø. Det skal god mage til å insistere på at spilleautomatene også i fremtiden skal være lett tilgjengelige for alle og enhver, også barn. Redd Barna håper de ideelle organisasjonene vil støtte opp om Regjeringens bestrebelser for å få kontroll.
De kommersielle interessene i bransjen må også se fordelene av å regulere dette spillmarkedet slik at vi kan få ryddige og forsvarlige forhold.
Redd Barna frykter at de største aktørene på spillemarkedet til høsten vil storme til Stortinget for å argumentere mot strengere kontroll. Alle organisasjoner har et ansvar for barns oppvekstmiljø.
