Veldedige organisasjoner håver inn penger på spillegale nordmenn.
Hans Olav Fekjær, overlege Blå Kors: – Humanitære organisasjoner startet med automater uten å vite om skadene. Nå vet de at automatene daglig fører til familieoppløsninger og tragedier, og at selvmord ikke er sjelden. Som en spilleavhengig sa: «Det er som å ta fra de døve og gi til de blinde». Etisk sett er det fullstendig uforsvarlig. De går over lik – bokstavelig talt. Tilgangen er ekstrem, og ikke noe annet land plasserer grådige spilleautomater der hvor alle må ferdes. Derfor er Norge det landet i Europa hvor innbyggerne taper mest på pengespill, og det er lavinntektsgrupper som rammes hardest.
Inger Lise Rypdal, artist: – Jeg husker jeg lo første gang jeg hørte noen definerte spillegalskap som en sykdom. Nå ler jeg ikke lenger. Folk blir hektet på spilleautomater, og det er et problem vi må ta på alvor. Disse automatene burde ikke vært plassert ut på enhver bensinstasjon. Man kunne selvsagt sagt at det er fint at pengene går til en bra sak, men det holder likevel ikke. Det må være mulig å få inn pengene på annet vis.
Harald Nesvik (Frp), leder helse- og sosialkomiteen: – De aller fleste er opptatt av å begrense problemene knyttet til spillegalskap både gjennom forebygging og behandling. I tillegg er det heller ikke slik at aktørene ønsker en ubegrenset tilgang til automatene, men er sitt samfunnsansvar bevisst gjennom at en ønsker en dialog om en strengere regulering av markedet. Jeg støtter en slik dialog ut ifra et helseperspektiv, men vil samtidig si at man ikke løser noe problem ved å overføre inntektene til monopolisten Norsk Tipping. Snarere tvert imot.
Nina Morseth Lauritzen, rådgiver: – Nei. Spilleavhengighet et stort problem, og derfor må man ha klare begrensninger for utplasseringene av spilleautomatene. Pengene er selvsagt viktig for de veldedige organisasjonene, derfor er dette også et vanskelig spørsmål. Det er likevel betenkelig at det ligger mange ofre på veien for å finne penger til andre ofre, og det kan vi ikke leve med.