Skjermbilde av jackpotgevinst på 128 millioner!
Til tross for utallige henvendelser gjennom mange år for å få Redd Barna til å hjelpe foreldre med å bekjempe spilleautomatene og deres negative virkning på barn, har de i stedet selv anskaffet automater for å få inntekter fra dette umoralske markedet. For å sitere den svenske professoren Sten Rönberg som utførte forskningsrapporten om bl.a. barns spilleproblemer i Sverige, og som ble referert i media for noen uker siden: “Jeg må si at de norske automatoperatørene er veldig uansvarlige. Spilling og humanitære organisasjoner hører ikke sammen. Nå må de våkne og se på fakta.” Han som ser forholdene i Norge fra utsiden, peker på kjerneproblemet.
Ideelle organisasjoner kan i moralens navn ikke hente inntekter fra spilleautomater og samtidig bevare sin troverdighet. Derfor gir jeg honnør til Yngve Træland som tok konsekvensen av dette og trakk seg som styreformann i Bergen Redd Barna. Han ville ikke lenger være med på å hente inntekter fra spilleautomater som ødelegger norske barn.
Etter at dette skjedde, har medieoppmerksom-heten endelig nådd et slikt nivå at de store spilleautomataktørene begynner å få kalde føtter. Deres siste utspill går derfor ut på å innføre en aldersgrense på 18 år, og Redd Barna vil plassere automatene i egne lokaler. Dette må kun ses på som et taktisk utspill for å få fokus vekk fra det umoralske og etisk forkastelige ved overhodet å hente inntekter fra spilleautomater.
I tillegg visste de at myndighetene sannsynligvis kommer til å vedta slike retningslinjer i Stortinget under vårsesjonen. Dette er på langt nær godt nok. I Sverige, hvor den tidligere omtalte undersøkelsen er gjort, har man hatt 18 års aldersgrense i mange år, men problemene er likevel økende. I Sverige er det heller ikke lov å ha spilleautomater i butikker og kjøpesentra, og det er slett ikke de humanitære organisasjonene som er aktørene.
Ved å innføre aldersgrense prøver man å skåne en del av de yngste barna, men problemene med familiefedre som spiller bort alt de eier, går også utover barn. Problemene med volden, kriminaliteten og tragediene som spilleavhengighet blant voksne skaper, fjernes ikke med en 18 års aldersgrense. Et annet tiltak fra myndighetene er opprettelsen av et statlig lotteritilsyn, som skal finansieres av de samme automatpengene.
Skal bukken passe havresekken? Dette tilsynet har kun som formål å sørge for at de “lotteriverdige” organisasjonene får sine 35 prosent av overskuddet i dette lugubre markedet.
Tre av fire som svarte på TV 2 Holmgangs seerspørsmål, mente at humanitære organisasjoner ikke burde ta imot penger fra spilleautomater. Konklusjonen burde derfor være enkel: Ideelle organisasjoner og spilleautomater høre ikke sammen! Dette må organisasjonene og myndighetene snart ta inn over seg. Organisasjoner som etterlyser folks empati og som engasjerer seg mot volden i samfunnet, men samtidig har spilleautomater, har mistet all troverdighet.
Hvis de folkevalgte fortsatt skal innta holdningen at “målet helliger middelet”, kan de like godt legalisere narkotika og la en viss prosent av omsetningen gå til såkalte gode formål. Siden narkotikaavhengighet og spilleavhengighet har mange fellestrekk, er ikke sammenligningen helt på jordet, men ingen politiker med moralsk samvittighet ville foreslå noe slikt. Hvorfor lukker de da øynene for alle ofrene og tragediene i kjølvannet av spilleautomatene?
Den eneste måten å komme seg ut av dette uføret på, er et totalforbud mot spilleautomater. Dette kan de samme politikerne som vedtar “Brustad-buer” og forbyr bryggerinavn på fotballdrakter, bestemme og ordne med et pennestrøk. Ønsker virkelig våre folkevalgte politikere at automatpenger skal styre stadig mer av utviklingen her i landet?
